Alle dagene som kom og gikk

Å stille en diagnose.

2010-02-07T03:17:00.003+01:00

Tenk på deg selv, som person eller menneske, som en eksisterende substans. Ta så begrepet "menneske", og bruk noen minutter på å definere hva du legger i det "å være menneske". Ikke "eksistens" - det blir paradoksalt nok for banalt. Man må, de gitte parametre tatt i betraktning, anta at du eksisterer.
Er du - mennesket - et produkt av din egen eksistens? Er du et menneske uavhengig av alle andre mennesker? Eller definerer du deg selv som menneske fordi alle andre også - tilsynelatende - er mennesker?

Det er som å stille sin egen diagnose; hva om man stiller feil? Hva om symptomene dine gjør at du velger å utgi deg for noe du ikke er? Hva skjer med andre som har de eksakt samme symptomene, men med en annen diagnose?

Dette er hva "House" gjør med meg.

God natt.

Smakebit, igjen.

2009-10-14T23:56:00.004+02:00

For ikke å bryte et påbegynt forsøk i smakebit-kontinuitet, har jeg herved besluttet å servere deg, kjære leser, enda en smakebit fra mitt svært rikholdige arkiv av skribling. Det være seg tanker, ideer, setninger, memoarer, historier, tekst generelt. Felles for alt er at ingen ting er ferdig. Det sies at tiden ikke strekker til, men jeg føler jeg ikke kan skylde på tiden. Får heller skylde på latskapen og manglende selvdisiplin når det gjelder å overføre tanker til skrevne ord. Så, konklusjonen blir vel at det må være et slit å være forfatter.

Uansett. Denne teksten er rett og slett et forsøk på å ta et verbalt oppgjør med den stadige fordummingen av samfunnet. I frykt for aggressive åndsverkspirater blir smakebiten av det sparsomme slaget:

"Klimakvoter på billigsalg er knapt verdt tabloidavisenes halvhjertete oppslag i forhold til verdensvarehusets gi-bort-pris på fornuft. Det later til å være tabu å sette pekefingeren på all den ufornuft som lekker ut og går løs i samfunnet i dag, en lekkasje vi ikke har råd til å la vær å tette. Sjokkerende nok ropes det "Plumbo", men selv mannen på det svakest opplyste gatehjørnet skjønner at om slusene åpnes mer nå, vil en flodbølge av ubrukt fornuft og mangel på vilje og mot slå inn over alle kyster, til og med de områder som ikke har kyst. Det faktum at "verden ikke er rettferdig" vil igjen ha triumfert. Lyset på gatehjørnet slukkes en gang for alle, og verken aldri så dårlig kommunepolitikk eller all verdens sparepærer kan hindre dette. Vi går en dyster fremtid i møte. "

Det passer seg vel med et par filosofiske, moralsk irettesettende og livssynsmessig veiledende ord nå. Skulle tro "God natt, sov godt." ville gjøre susen...

Smakebit

2009-09-21T01:13:00.003+02:00

Nei, jeg byr ikke på kulinariske opplevelser denne natten, men heller det noen vil kalle grovt misbruk av ord, setninger og språk. Andre vil kanskje kunne kalle det VG-fyll, mens noen kanskje vil gå så langt som å si det er smått filosofisk av seg. Jeg kaller det "utkast", og helgarderer således min min egen evne til formidling, både relevant og ikke relevant sådan. Ta det for hva du vil, men la gjerne dine skarpe øyne gli over dette stykket tekst, så får jeg se om det ikke kan bli en ordning med de kulinariske spesialitetene en annen natt.

---

"...rundt leggetid sitter selvkritikken løst, som en slags katalysator i bløthjertethetsprosessen som foregår ved sengekanten, og følger deg videre inn i selve senga. Du finner også opp lange ord som "bløthjertethetsprosessen" for å beskrive deformeringen av sinnets kjerne, slik at du skal kunne være rustet til å ta innover deg nattens flerdimensjonale uttrykk og inntrykk. Setningene sitter like løst som selvkritikken, og som følge av dette tar et litterært verk form. Selvtilliten stiger i takt med dine mange elegante fraser, men slippersene er blitt kalde. Et hint av kaldsvette anes når tankene med ett styres mot de kvasi-intellektuelle rom. Men om natten finnes intet kvasi. Fremmedordboken lever best i dagslys, mens nattens lunare stråler fordrer deg og dine ord."

- Leggetidstanker

God natt :)

NRK-sex og hvorfor jeg bryr meg.

2009-07-17T00:24:00.005+02:00

Jeg vil ikke gå så langt som å si at det er beskrivende for meg å slappe av en torsdags kveld med et program på NRK som omhandler sex i alle former, psykoanalyser av forskjellige holdninger, legninger og aspekter knyttet opp i mot sex og analyse opp og i mente av diverse personer som utøver sex på hver sin, la meg si, unike måte. Men, i kveld følte jeg jeg måtte tyne hver eneste krone ut av den rekordhøye lisensen, og lot dermed Rikskringkastingen stå for en noe atypisk underholdning av undertegnede.

Uten å gå i detalj kan jeg berette at programmet fortalte historien til en mann som angivelig hadde hatt sex med over 5000 andre menn. En mann hvis mor forbød ham å spille fotball såvel som å bedrive all mulig annen idrett da han vokste opp, og nå tjente til livets opphold som stripper, både for homofile og heterofile. Dette var bare et mindre representativt utvalg av de mennesker den tilsynelatende frykløse, kvinnelige programlederen valgte å oppsøke i sin søken etter ny seksualpsykologisk viten. Mellom de penetrerende intervjuene med disse, i mitt mildt sagt uforberedte sinn, seksualeksentriske personene ble vi servert ikke fullt så gripende analyser fra andre vitere, både bedre- og ikke-fullt-så-bedre-, og det eneste spørsmålet jeg kunne greie å stille meg selv var: "Hvorfor skal jeg bry meg?".

"Hvorfor bryr jeg meg?" er et av veldig få spørsmål som gjør at jeg godt kunne tenkt meg å gi menneskesinnet et nærmere studium. Derfor blir det feil at jeg over spør meg selv om "hvorfor jeg skal bry meg?". Jeg skal nemlig ikke bry meg. Det er ikke noe man skal - det er kun noe alle andre sier du skal. Det ironiske i dette komplottet er at de nevnte viterne sitter og sier at du ikke skal høre på de som sier det finnes normer og regler du føyer du føyer deg etter. "Nei, hør heller på det jeg sier, fordi det er det rette!". Jeg finner det mer eller mindre paradoksalt at noen sitter og forteller deg at du ikke må gjøre slik andre forteller deg at du skal, eller ikke skal, gjøre. Enten det gjelder pissoar-sex eller andre elementer ved ens liv. Hvis jeg i utgangsounktet ikke brydde meg, var dette ikke noe problem. Problemet oppstår imidlertid når jeg bryr meg nok til å ikke skru av TV-en. Eller, bryr meg for lite til å skru av TV-en?

Hva vil det da si å bry seg? Bryr du deg når du kjenner det rykke i knyttneven når du leser historier ala Josef Fritzl i avisa? Når du kjenner tåren i øyekroken når du ser en emosjonell scene i en film? Når du valgte å hjelpe noen fremfor middagsluren i godstolen eller -sofaen?

Saken med å bry seg er ikke nødvendigvis at du skal ha en mening, noe det later til at sexprogramlederen i NRK ikke forstod. Og akkurat det å forstå er vel en av nøklene som passer i det relativt berømte nøkkelhullet. Ikke at du nødvendigvis skal forstå hvorfor du bryr deg, men forstå at du bryr deg. En vesentlig forskjell jeg glatt overser til stadighet.

Jeg liker å tenke at om ingen brydde seg så hadde vi vært kvitt mange problemer, og i visse tilfeller er jeg overbevist om at jeg faktisk har rett. Hvis alle bare stilte seg likegyldig til hvorvidt en person var homofil eller ikke, ville det i teorien ikke vært noen momenter til "bry" for noen, og vips har man oppnådd full likestilling. Per definisjon er jeg i den tro at Kim Friele, Nina Karin Monsen samt alle rødstrømper her til lands, aldri vil kunne oppnå hva enn det måtte være de kjemper for. De bryr seg for mye, eller for lite, alt etter som. Så, bare drit i det er mitt råd, et råd jeg aldri har greid å følge. Paradoksalt nok, men jeg er da heller ingen læremester. Forhåpentligvis bryr den brede masse seg for lite, eller for mye, til å la seg affisere av mine trivielle råd.

Det skal nevnes at sexprogramlederen også oppsøkte en pedofil i Amsterdam. Jeg velger å ikke kommentere saken da jeg følte meg brydd.

The way you made me feel

2009-06-28T02:52:00.003+02:00

Først av alt finner jeg det passende med en konkret advarsel:

Heter du Jarl og leser dette skal du vite at de følgende ord og uttrykk i stor grad omhandler Michael Jackson og min beskjedne hyllest til artisten Michael Jackson. Om du skulle føle en bunnløs skuffelse for meg som person fordi jeg velger å skrive noe slikt, så må jeg bare beklage på det aller sterkeste, men som den kloke høna sa: "My mind is made up - egget er lagt!"

Så ligger han snart seks fot under. Det som startet som en liten gutt med afro og endte med det som syntes å være en trist sjel fanget i en operasjonsknatret kropp, er nå et ferdigskrevet eventyr. Og hvilket eventyr det var. Uten å mene noe om MJ som privatperson, så er han for min del utvilsomt den største. Jeg kan ikke si jeg sørger fordi privatpersonen Michael Jackson er gått bort. Han virket å ha hatt det forferdelig tungt de siste 10 årene med tanke på alt som har skjedd rundt ham, og således er det kanskje til det beste om man tøyer uttrykket "det er aldri så galt...." et stykke.
Artisten Michael Jackson derimot, har jeg vondt for å godta er borte. Jeg er ordentlig glad i musikken dette geniet skapte, og for meg er det ingen tvil om at han er musikkhistoriens største solo-artist. Det er trist at en slik enestående entertainer, makeløs artist og genial musiker skal forlate oss i en alder av 50 år, selv om han etter alt å dømme ikke ville tilført musikkverdenen noe nevneverdig resten av sin levetid.

Jeg var så heldig at jeg aldri fikk oppleve at Elvis spydde seg selv til døde, eller at Lennon ble skutt. Det jeg imidlertid vet er at verken leppebrokk eller LSD kan stille opp mot kongen.

Det er synd at ettermælet til MJ er såpass tilsmusset av pedofilianklagene. Jeg mener ingenting om saken, og har bestemt meg for at jeg kun skal fokusere på å nyte verdens beste musikk fullt ut.

Hva hverdagen lærer meg.

2009-05-29T02:32:00.002+02:00

For det første lærer den deg at om du fortsatt er våken klokka halv tre om natta, kommer du til å være trøtt om du skal opp klokka 9 neste dag.
For det andre, er det så mye mer enn fordelaktige og ufordelaktige døgnrytmer.

Jeg har ofte tenkt på om noen i det hele tatt bryr seg om hva jeg tenker eller sier? Om det spiller noen rolle i den store sammenhengen?
Faktum, slik jeg ser det, er jeg ekstremt heldig om jeg noen gang opplever å få høre at noe jeg har sagt eller gjort har blitt lagt merke til. Men, igjen, så er det kanskje det som driver oss? I alle fall tror jeg er det som driver meg - ønsket om å kunne gjøre en forskjell. I fare for å virke svært naiv og farefullt ideologisk, er det mange måter å kunne gjøre en forskjell på. Jeg velger å tro at for et svært begrenset knippe personer har jeg allerede gjort en forskjell, som vises nå, eller først slår ut i blomst om femti år. Den siste episoden i TV-serien "Scrubs", gjorde en forskjell. Bjørn Dæhlie gjorde en forskjell, og jeg har ikke tenkt å følge i hans fem mil lange skispor. Det finnes ekstremt mange personer som har gjort en forskjell. Det er faktisk tenkelig at hver eneste person har gjort en forskjell for én, for flere, for alle eller for noe. Hva med å si i fra når noen har gjort en forskjell? Hva med å ende kapittelet der, lukke boken og fortsette med neste kapittel en annen dag. Vel, hvorfor ikke?

Det hverdagen lærer meg er at det ikke er enkelt å skrive en bok. Verken en slik bok, eller en helt vanlig skjønnlitterær bok. Selv det trivielle er ikke trivielt. Det er ikke enkelt å legge seg før klokka tolv. Det er ikke enkelt å innse sine egne begrensninger. Det er slettes ikke enkelt å erkjenne at visse kapitler i livet er ferdigksrevne og å innse at ting man verdsetter høyt kan ta slutt. Derfor skriver jeg her i håp om at jeg kanskje kan føye til et par avsnitt i kapitlene om mitt eget liv.

Hverdagen har lært meg at det gjelder å ha begge øynene åpne. Ta deg fem minutter til å gjøre ting du skulle ha gjort, men som du ikke gjør. Og husk for all del å puste! De sier å puste er det viktigste. Husk også å tenke med både hjernen og hjertet. Jeg satset pengene mine på Manchester United fordi fornuften unnet meg å gjøre det. Hjertet sa Barcelona. Ikke alltid er det slik, men hjertet er til for mer en kjærlighet, liksom hjernen er til for mer enn matematikk.

Alt dette er skrevet til "The Book of Love" av Peter Gabriel, og med forbehold for forhold som naivitet, overdrevne høye tanker om en selv, arroganse, stort fokus på vinteridrettslige prestasjoner og klisjefyllte fraser.

Du skal ikke tro at du er noe. Du skal vite at du er noe.

Sol ute, sol inne

2009-05-22T01:42:00.003+02:00

Igjen tar jeg meg selv i å sitte oppe i de senere nattetimer, til tross for at jeg vet at de prosjekter jeg har satt meg fore for morgendagen kan trenge at jeg sover nok. I morgen er det 85 ballonger som skal blåses opp. Noen som kan blåse på både utpust og innpust?

Er hjemme igjen en kort tur. Misjonen er å feire at min bestemor fyller de ganske respektable 85 år på lørdag. Hadde jeg bare fått en krone for hver 85-årsdag jeg har vært i.

Politisk korrekt - eller ukorrekt, alt etter som - nok, spilles We Are the World mens jeg skriver dette. Vi er verden, vi er barna. Rett og slett. Står i sterk kontrast til "Slavekoret" som sang under åpningen av Operaen - et bygg av stein - , men så var kanskje ikke misjonen helt den samme. Dessuten tviler jeg på at MJ har helse til å stå norsk bris i mot på operataket. Ta heller en kikk på disse:

Som Knut Nærum sier, så vokste ikke akkurat papir på trærne før i tiden, men god humor er sannelig ikke noe du ser rundt neste busk den dag i dag det heller. Mange skulle tro at det krever at man bare graver litt dypere i arkivene (som brur'a sa på bryllupsnatta), men en perle som den Bye & Rønning serverer meg fant selv jeg, og jeg tror sannelig ikke jeg har svømmeknappen en gang. Det er faktisk litt bekymrende. Tenk, jeg kan ikke sette opp "kan svømme" som en nyttig egenskap på CV-en min, uten at jeg faktisk filmer en seanse med 200 meter sommerfuggel og legger ved, på VHS selvfølgelig. Super8 er avdanket. Får håpe jeg veier opp for mindre elegante mageplask og usynkron plasking med at jeg faktisk har symaskinsertifikat, gressklippersertifikat og et bevis fra Hunderfossen Familiepark på at jeg er skikket til å kjøre lekebil med elektrisk motor.

Men, nok med dikkedarier. Hva har jeg oppnådd i umiddelbar fortid (og nåtid). Vel, klokken er to på natta og det er fortsatt lyst ute. Jeg kunne gjort rikskjendis av meg med å filme katta som akkurat nå gjør sitt fornødne - eller høys ufornødne - i blomsterbedet og sende det inn til "Ut i Naturen". I stedet velger jeg å fortelle dere at en kopi av "En Langbeint Film" ligger trygt på hardisken min, til glede for store og små, og ikke minst meg selv, som faller inn i en mellomkategori. Dessuten er 24, sesong sju, ferdig, og jeg har konkludert med at sesongen sett under ett, er en manifistering av at det ikke finnes noe mektigere enn makt. Ja, det høres i overkant banalt ut, men ofrer du det en tanke eller to, vil det gripe seg som da Oddvar Brå grep staven etter at det høyrøstet hadde blitt proklamert fra hver et avsidesliggende hjørne i det ganske land, at noen måtte "gi mannen en stav!".

Ellers har Bodø/Glimt i dag slått Ålesund 3 - 0 på hjemmebane, noe JEG ikke har oppnåd, men var vitne til festaftenen så jeg unnlater meg selv å ta en urimelig stor del i den fantastiske seieren. Halvparten av eksamenene mine har jeg også gjort unna, hvilket betyr at sommeren nærmer seg med stormskritt, enda saktere enn den gjorde før. Jeg veier her opp med en høyst ikke-banal problemstilling om at jo fortere tiden går, jo saktere går tiden, og at tiden går alt for fort når den egentlig går sakte. Det eneste som nå mangler før jeg elegant skrider inn i historiebøkene er et enda mer elegant bevis, hvilket jeg glatt hopper over klokken to om natta.

Ellers har (vis)domsordene "du vet ikke hva du har, før du har mistet det" hjemsøkt meg flere ganger den siste tiden. Jeg tror ikke på spøkelser, så jeg får vel heller si "okkupert visse åndelige aspekter ved meg som person". Igjen er jeg politisk korrekt, selv om Vålerengas Lyn-spøkelse fortsatt lever i aller høyeste grad. Uforitsigbarhet er dog det eneste forutsigbare. Om ikke noen finner at dette er sagt, og nedtegnet, av noen før, krediterer jeg herved disse kloke ord meg selv, Lars Rikard Stavrum. Det er selvfølgelig fri benyttelse, etter somjeg tror på "åpen kildekode", eller hva man vil kalle det i dette tilfelle. Bare ikke legg det ut for nedlastning på thepiratebay, for da blir jeg skikkelig lei meg, ass.

I dag fikk jeg høre av en trønder at "å savn nåkkå ejller nån, d e også å tænk, sjø.". Det måtte bare ørten seriegull og en bok om en grusom truckfører til før vi lærte oss å tro på visdomsord fra trøndelag.

Vel, det er vel bare å gå å legge seg (som brur'a sa på bryllupsnatta).

Om visdomsord og gamledager.

2009-05-13T00:35:00.002+02:00

For alt var bedre før, ikke sant? Den gangen Norge virkelig var gode i fotball og man så bølgen på Ullevål. Den gangen det var trøndere i Rosenborg. Den gangen Disney faktisk la ned et anstendig arbeid i tegnefilmene sine og skapte serier som står som standhaftige minner fra barndommen - jeg nevner for eksempel Ducktales, Talespin, Darkwing Duck og Redningspatruljen. Den gangen Shaggy var kul - og med ett innser jeg hvor lenge det faktisk er siden. Det er ikke meningen å fornærme noen av dere der ute som faktisk begynner å dra på årene, men for undertegnede er faktisk 10 år lang tid. Det er ti år, faktisk elleve, siden Arne Scheie beklaget sin patriotisme på direkten etter at Rekdal - med gule sko, akk, det er lenge siden - satte ballen kontant i mål. Og, ikke minst, så er det ti år siden jeg jeg var 10 år gammel, hvilket impliserer at jeg snart fyller tjue.

La oss mimre litt:

En helsvart dag?

2009-05-06T00:33:00.002+02:00

Hva er egentlig en helsvart dag? Er det dagen der du kan holde opp et helt svart ark som en metafor for hvordan dagen din har sett ut, og hva betyr i så fall det? Er det den dagen du gråter etter å ha blitt presentert dagens nyheter i Dagsrevyen, eller gråter du kun fordi Nina Owings nye sveis får henne til å se tjukk ut, eller fordi Einar Lunde gikk med feil slips til feil skjorte?

Den dagen alle landets lesbiske og homofile brenner Nina Karin Monsen på bålet; det er en svart dag. Den dagen vi alle innser at det felles mål vi ønsker å oppnå, nemlig likestilling, egentlig er vårt felles samlebånd til å oppnå et samfunn der likestilling er fjernet fra ordboken, nynorskordboken, ja til og med riksmålsordboken, uansett hvor påståelig Riksmaalsforbundet måtte være, kommer til å være en dag vi vil huske. Slike dager finnes det ikke alt for mange av. Jeg har ofte tenkt på hvor mange flere dager det er jeg ikke husker, enn det er jeg faktisk sitter igjen med et mer eller mindre klart minne fra. På den annen side, husker jeg i alle fall ikke hvilke dager det er jeg ikke husker, så en kan vel saktens si at året er så langt som antall dager man husker. Kalenderen kan nok si sitt, men det som står skrevet er ikke alltid gjeldende. Hvorfor årene, etter sigende, blir lengre etter som man blir eldre, må vel bero på at man husker mer av det man ikke husker, om jeg skal støtte meg på min utledede logikk for omtrent 2 linjer siden.

Men ja, tilbake til likestilling. Hvorfor streve for rettigheter man vet man aldri vil kunne oppnå om man - og det er her den berømte nøkkelen ligger - ikke slutter å BRY seg. Likestilling er et ord jeg egentlig ikke liker. Feminisme er greit nok, men for all del bruk ikke dette ordet i sammenheng med ordet "feminin". Da kommer det en pingvin og knuser kneskålene dine.

Jeg kunne fortsatt, men det hadde nok blitt et utkast til en MYE lengre idé, som ville tatt seg fore mange aspekter ved feks religionsbegrepet, nasjonalisme og andre intrikate spørsmål som, fordi vi alle, rettmessig, bryr oss, ville gjort at jeg hadde bukket under av mentale knyttnever. Selvfølgelig forutsatt at en stor nok mengde individer brydde seg nok om min blogg til å faktisk lese den, noe de store massene ikke gjør. Derfor benytter jeg heller sjansen til å si tusen takk til de som faktisk leser mine få, av og til velvalgte, av og til ikke fullt så velvalgte, men stort sett gjennomsnittelige, ord.

Så, hva er en svart dag, og hvorfor spør jeg meg selv om akkurat dette i dag? I følge den allmenne definisjonen har jeg på langt nær hatt en svart dag i dag. Der finnes mennesker som har sagt noe som dette: "Hvordan vet du at du har fullført ditt oppdrag her på jorden? Vel, hvis du fortsatt ser en ny dag når du åpner øynene, så har du ikke fullført det."

En svart dag er kanskje den dagen du innser hva ditt "oppdrag" her på jorda er? Den dagen du VET med sikkerhet hva du skal gjøre, for da er det jo ikke lenger noen vits i å følge planene dine, drømmen din, lystene dine.

Men, til den dagen måtte komme, så overse i alle fall det jeg sa om det å bry seg. Jeg skriver ofte beruset av provokasjoner, og de støter man jo på hver eneste dag i debattfeltet på så og si alle nyhetssaker på dagbladet.no. Hvorfor? Fordi jeg bryr meg. Hyklersk? Nei, jeg var bare litt oppgitt lengre oppe i teksten.

Kanskje man ikke trenger å få vite sitt "oppdrag" for å få oppleve en svart dag. Kanskje den svarte dagen kommer den dagen du slutter å bry deg, i alle mulige forstander og tolkninger av frasen "å bry seg".

Og, utfortjent mye bruk av svart i diverse dystre sammenhenger er ikke grunnlagt nok til å for eksempel slutte å gå i svarte klær. Jeg vet ikke om det er mange lesere der ute som som liker og kle seg i svart, eller om det er mange lesere forsåvidt. Om jeg bare har svartkledde lesere, så vil jeg si til alle mine lesere at med å gå i svart, så representerer dere ikke - i alle fall ikke for undertegnede - et forvarsel om den svarte dagen. Gå i svart (fordi svart går så bra til masse andre plagg og farger).

I nattens mulm og mørke...

2009-05-04T02:15:00.002+02:00

...er alle skatter grå. Slik synger de det i Kaptein Sabeltann, og akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg å skrubbe dekket i stormkast fra nord, bare jeg kunne få lov å seile på de sju hav med kongen selv. Nei, vent. Jeg blir ganske lett sjøsyk, så i all hovedsak dreier dette skribleriet seg om hvorfor jeg sitter oppe klokken to om natta og skriver, og ikke om Kaptein Sabeltann og "vennene" hans i Kjuttavika.

Det har gått måneder siden jeg sist skrev her. Mye har skjedd, mye som jeg ikke kommer til å skrive om. Jeg skriver stort sett om det som faller meg inn. Derfor har jeg kommet opp med to gode ideer til lengre tekster den siste tiden. Den ene om en gutt som forguder Bente Skari, den andre om noe så tilsynelatende banalt - men akk så komplekst - som pupper.

Jeg svarer fortsatt ikke på hvorfor jeg er oppe klokka to, og faktum er at det vet jeg rett og slett ikke. Hver eneste dag rundt klokka halv tolv om kvelden ser jeg på klokka og tenker "nå burde jeg legge meg". Neste gang jeg ser på klokka er den ett, og jeg har ikke engang sett på tannbørsten. Jeg har så mye jeg skulle gjort, som det ender opp med at jeg ikke gjør. En kan saktens si at jeg er en visjonær i et fiskegarn, eller i en hengekøye en varm sommerdag, alt etter som. Ja, visjonær og visjonær fru Blom, eller fru Hansen. Jeg ser vel ikke på meg selv som en visjonær. Kanskje heller en dagdrømmer. Et svakt menneske som ønsker å utrette noe - mer eller mindre stort - for seg selv og andre i denne verdenen. Så er det da det store spørsmålet: "Hva ønsker jeg å utrette for meg selv?", for en plass må jeg jo begynne, og da er det ofte enklest å starte med en selv. Men jeg sliter, og det går ut over oppvasken, nedstøvet parkett, sykkelen i kjelleren og ikke minst flere tusen sider pensum som ligger og venter på meg (og som forsåvidt også jeg venter på, men som jeg er lat nok til å ikke gi meg i tak med). Så, jeg er ingen visjonær, men heller en handlingens mann som ikke får utløp for alle sine geniale ideer og foretak fordi det beste i livet tross alt er å sove? Vel, men hvorfor har jeg da enda ikke lagt meg?

Herrregud! Jeg går og legger meg! God natt.

Dag 26 – 26. januar

2009-01-27T01:15:00.000+01:00

As time goes by

Tiden går, og plutselig er det et hopp mellom dag 22 og dag 26. Hvordan skal jeg forklare det? Jeg har ikke engang hatt noe relativitetsteori på fysikkstudiet enda. Kjipe greier.

Tiden strekker rett og slett ikke til....med mine prioriteringer.

Videoen under er blant annet hva jeg har prioritert de siste dagene. "Latterlig" sier kanskje du, men det er de enkle gledene i livet som teller.

"24" har begynt igjen. Jack Bauer er tilbake som hensynsløs alt-mulig-mann – pro-justice, anti-terror, og en mentalitet selv MacGyver skulle ha slitt med. Så, nå er det nesten så fruene fra Wisteria Lane må vike fra sin plass øverst på pallen. Godt er det da at 24 går på mandager. Utrolig irriterende er det dog at jeg ikke fikk med meg begge episodene i dag. Tok opp en mens jeg så på Star Wars IV: A New Hope på NRK3, men hadde i farten ikke fått med meg at TV2 sendte to episoder i dag. Jaja, det man ikke får sett, laster.....øh, ja. Sesong sju ser uansett ut til å bli en av de sterkeste sesongene noensinne. Herlig!

Tiden flyr også for Bauer. Kanskje jeg kommer tilbake med de manglende mellomleddene en dag. Får vel bli etter at Jack har reddet verden.

Og, mens man var inne på tid; har du hatt tid til å vaske bur i det siste?

Med denne videoen hviler jeg saken min. Over og ut, pølse.

Dag 22 – 22. januar

2009-01-25T05:12:00.001+01:00

Kjipdagen

Torsdag er på mange måter den kjipe dagen. Det er snart helg, men bare nesten. Ikke at torsdag bør føle seg utsatt eller mobbet av de andre dagene, men det er rett og slett bare en posisjon den må leve med.

Eirik har kjøpt boksen med alle James Bond-filmene. Det er trolig noe av den beste investeringen jeg har hørt om den siste tiden, kanskje sett bort i fra den gangen Marius Irgens investerte i en nal. Helt genialt å vaske en tavle med nal, etter at man har "svampet" den.

I morgen venter grøt.

Dag 21 – 21 januar

2009-01-25T04:07:00.001+01:00

Onsdag

Det er onsdag, og det betyr....ikke alt for mye.
Mens jeg skriver dette er det nemlig natt til søndag, så dere skjønner at dette prosjektet går i bølgedaler. Jeg greier ikke holde tritt med utviklingen – året går rett og slett for fort.

En dag mindre igjen til Kristine kommer.

Onsdag.

Dag 20 - 20. januar

2009-01-22T00:34:00.001+01:00

Hvalsafari

Jeg fortsetter min evige jakt på skjemaet – for alt går ikke etter det for tiden. Men, nå er jeg snart a jour.

Livet er som en hvalsafari. Noen ganger får man se hval, mens andre ganger er havet tomt som en forlatt tomt. Det er mange som gang på gang konstaterer at det er flere fisk i havet, men det hjelper jo ikke å se torsk når det var hval du var ute etter, liksom man selvfølgelig blir skuffet om man får hvalbiff hvis man bestilte smørdampet laks. Ikke rart det er så lite hval å se i havet, når alle får hvalbiff i stedet for laks servert. Kanskje er det problemet? Hvalen blir oss servert, uten at vi egentlig trenger å jakte på den.

Og, hva mente jeg egentlig med dette?

Oasis er en ting som opptar meg for tiden. Har stort sett hørt på dette fantastiske bandet den siste uka, og mer skal det definitivt bli. Takk til Birger for å først ha virkelig introdusert de for meg. Må vel takke Simon, tross hans noe alternative fremføring av "Wonderwall" under klasse-Idol i Jäckvik på ungdomsskolen. Ja, jeg bedriver fortsatt små dypdykk i arkivet – det er her man finner blåhvalene.

Frustrerte Fruer er tirsdag. Det og Grandis, så blir det en trivelig tirsdagskveld. Kristine kommer neste tirsdag, og da blir det mye, MYE, koseligere.

Det er så mye jeg vil lære. Kunne godt tenkt meg å lære fransk, som et supplement til min gjennomsnittlige engelsk og min gebrokne tysk, økonomi, statistikk og masse masse mer. Jeg vil på hvalsafari og se hval. Jeg vil se spekkhogger, knølhval og det som større er. Men, ambisjonene mine står ikke riktig i stil til det. Blir vel "hobby-hvaling" for min del. Hoho.

Har også funnet ut at jeg skal utvide min samling av de mest klassiske Donald Duck-verkene.

Norge spiller god håndball for tiden. Lett motstand, men dog. En liten hval.

Mon tro om man kanskje skal søke Samfundet? Lars – det er meg- som bartender? Hval?

Bomber og granater og syv tyfoner.

Dag 19 - 19. januar

2009-01-22T00:19:00.000+01:00

Henger i en tynn tråd

Bloggen, altså. For langt på etterskudd til å skrive noe vettugt her.
Driver stadig å forsover meg, da døgnrytmen gjør at natten ikke strekker til for søvn-relaterte formål.

Takk

Dag 18 - 18. januar

2009-01-20T01:25:00.000+01:00

Sunday, lazy Sunday

Jeg er lat. Forferdelig lat, og enda tregere. Ja, jeg vet jeg henger bak, som en tilhenger. Og, på norske veier er det regler for hvor fort en kan kjøre med en tilhenger festet på personbil, spesielt om tilhengeren ikke har egen brems. Alt avhenger også av vekt, både på hengeren og bilen.

Apropos bil; pappa har vært i kontakt med en mann som vil kjøpe bestemors nydelige Toyota Corolla aka "Carola". Savner bilen, savner pappa.

"TinTin" er fantastisk. Jeg hadde glemt hvor utrolig bra denne serien er. Tror jeg etterhvert skal prøve å skaffe meg alle tegneseriealbumene også, for TinTin, Kaptein Haddock, Terri og Professor Tournesol er et firkløver det er vanskelig å legge fra seg. Utsøkt tegneserie.

Prøvde virkelig å ta meg i akt denne søndagen. Takket nei til "Pulp Fiction" til fordel for støvsuging og generell rydding, men hva tiden ble brukt til skal jeg ikke gå nærmere innpå.

Mine nyanskaffede Denon AH-D 301 sammen med Oasis, Def Leppard og Bonnie Riatt er en opplevelse. Så forresten filmen om Def Leppard natt til i dag. Bra.

Little by little.

Dag 17 - 17. januar

2009-01-19T02:02:00.002+01:00

Kor e alle heltar?

Igjen vender jeg tilbake til Jan Eggum. Jeg skjønner det ikke. Må vel være jeg har fått det med morsmelken.

Lørdag; alle fridagers mor. Ikke like god som for eksempel fridagene i julen eller stekende, late sommerdager, men lørdagen står deg bil hele året, uansett vær og vind.

Jeg har hatt Simon på besøk hele helga. Militæret må være en institusjon med mye tillit og tiltro. Utrolig kjekt med besøk fra den gamle omgangskretsen. Vel, gammel og gammel; vi omgås støtt og stadig.

Vi besøkte audition til Norske Talenter på fredag, der vokalisten i "Royal Rockers" skulle opptre med selvskrevet sang. Det bar på hue ut, men kult å se på var det i alle fall. Av andre innslag var en sang om puppene til Mia Gundersen, armhårene til Jan Fredrik Karlsen og gliset til Thomas Giertsen, en herlig kraftfull versjon av "Anthem" fra Chess, ei samejente som var utrolig flink til å joike, en ikke fullt så volumsterk korgutt, to herlige typer som lekte siamesiske tvillinger i et utrolig morsomt nummer, ei jente som hadde en stemme du sjelden hører, og det mest irriterende av alle numrene; en kvinne som påstod hun kunne synge/snakke hva det skulle være med håpløst påtatt barnestemme. Dog ble hun enig med seg selv og juryen at hun nok passet best i dukketeater eller som stemme i en animasjonsfilm. Simon og jeg slo oss til ro med det.

Hva er første tegn på at man begynner å bli gammel? At man søker tilbake til barndommens gleder? I så fall begynner jeg å komme opp i årene; den komplette TinTin-boksen med sju DVD-disker er anskaffet og står og skinner vakkert på TV-bordet. Kan tro jeg og Simon gledet oss over disse perlene av noen filmer. Det er rett og slett fantastisk. TinTin er tegneserienes MacGyver, no duobt!

Mon tro om jeg også skal gå til anskaffelse av "Streken" ("La Linea")? Platekompaniet står frem som beskytter av det som er godt her i verden.

Og, angående platekompaniet: Jeg vet ikke om det var flere enn meg som var ute etter boksen med "TinTin", men da jeg var der på lørdag hadde jeg den glede av å stå i kø sammen med 100 andre musikk- og filminteresserte. Og de sier folk bare laster ned det de vil ha?

Taco er en helt blant mat. Lørdag og taco er en kombinasjon lik ost og skinke, Wesenlund og Steen, Bonnie and Clyde. Sammenhengen mellom lørdag og taco er som sammenhengen mellom derivasjon og integrasjon. Jeg kaller det lørdagskosens fundamentalteorem, men der inngår også flere variable (pizza, cola, potetgull,++) enn i analysens fundamentalteorem. Kontakt undertegnede for bevis.

Dag 16 så Simon og jeg "Forrest Gump", og jammen dukket han også opp denne lørdagskvelden. Helt.

"Si meg, kjenner De professoren?"

"Nei, slettes ikke. Han er en venn. Jeg kan introdusere Dem for han"

Dag 16 - 16. januar

2009-01-17T02:29:00.000+01:00

Å løpe

Noen interesserer seg for alt, foruten sport. Hvorfor ikke sport?

Alle som har sett "Forrest Gump" vet at å løpe er en edel ting. Man gjør det for seg selv, for andre, for nasjonen og for hele verden. Så, hvorfor ikke interessere seg for sport, eller i alle fall se "Forrest Gump"? Jeg lover, den vil berike deg som person. Jeg lover, uansett om du er interessert eller ikke. Kanskje blir opplevelsen en litt annen enn Grete Waitz eller Rodahls OL-gull, men til de grader en opplevelse som man nesten må få med seg. Hvorfor bruker jeg "nesten", egentlig?

Birger beskrev vår norsklærer, Ingunn, slik:
"Dama har mye å fare med, for de som er interessert."
Om vi var interessert greide vi, i lag med rødvin og sigarprat samt haugevis av livsvisdom, å plukke med oss litt av pensum. Det finnes de som finner pensum interessant.

Lars – det er meg – skulle gjerne tatt så veldig mange flere fag, da jeg lettere bærer kunnskap enn jeg tar oppvasken. Merkverdig, ikke sant? Selv ikke Zalo gjør susen. Ikke en gang en dråpe er nok for å fjerne smussete flekker, som D. Kråsen fikk en hard påkjenning, men jeg skal tygge litt på om jeg vil la det gå for denne gang, eller kaste opp og spise steinen på nytt.

Det nytter ikke løpe fra noen som er raskere enn deg, med mindre du trener.

Dag 15 - 15. januar

2009-01-17T01:51:00.000+01:00

Lyckliga gatan

Sitter og leser gjennom en hel del russeomtaler, og humrer og ler for meg selv. For en gjeng vi var. Lykkelige tider.

Det er lykkelige tider for tiden. Riktignok ikke økonomisk, industrielt, religiøst eller åndelig, men som Tante Tanja sier; "Alt som kan telles, teller ikke. Alt som teller, kan ikke telles". Udiskutabelt? Nei, men problemene kan sikkert løses over en god biff.

Og mens vi snakker om biff vil jeg legge ut et tidligere skrevet dikt. Lars – det er meg – har skrevet dette til sin nydelige og omsorgsfulle kjæreste som han er så utrolig glad i, Kristine:

Et enkel mann er jeg,
sender hilsen til deg.
Gode ønsker om en riktig god natt,
vidunderlige drømmer ut av trollmannens hatt.

Kyss og klem fra meg mens du drømmer,
håper du ikke derifra rømmer,
mine tanker deg fra mareritt frir,
mens du i gode drømmer rir.

Så, sov godt,
du min kjære,
i mine drømmer finnes ikke holdt,
å drømme om deg er en ære.

Drøm søtt du vakre,
jeg i deg meg forelsker,
i drømmer eller ei,
du fagre,
det er deg jeg elsker<3>

Jeg blir lykkelig om jeg en gang klarer å realisere drømmen om å få bygge meg en "fet" (østlandssjargong, jeg beklager så meget) hjemmekino; ekte, gode stoler, supre høyttalere, lerret, prosjektor, you name it. Hi-fi klubben er en åpning til gatan. Vinner jeg VM-manager i håndball, er jeg godt på vei.

Hvor "lycklig" dette semesteret utarter seg til å bli, rent fagig sett, gjenstår å se. Først skal eksamenskarakterene fra før jul fordøyes. Hittil tygger jeg A, C og C drøv, men den siste – Grunnkurs i Analyse I – kan bli den avgjørende steinen i kråsen. Nei, vent. Det er vel høner? Vel, det kan i alle fall gå den veien, jeg mener, den veien hun sparker. Høna, ikke kua.

Enda lengre tilbake i gatan ligger ungdomsskolen. Fant en hel del billedlig dokumentert materiale fra disse herlige tre årene. Mye av det vil bli å finne på Facebook utover året. De som ikke kan vente, får bare smøre seg med tålmodighet.

Where the streets have no name.

Dag 14 - 14. januar

2009-01-16T01:12:00.001+01:00

Kjølig

Det er ikke bare i "dalstrøka innafor" det er kaldt. Jeg fryser snart fruktbarheten av meg, og med luftfuktighet som i en regnskog i mitt lille krypinn, skjønner man fort at om det blir kaldere nå, arrangerer jeg allround-VM på skøyter om en ukes tid.

Statskanalen NRK har i flere tiår servert oss god underholdning, men det blir litt blodfattig uten supplement. Per nu lever jeg kun med NRK, og underholder meg selv med å sette upassende musikk til tolkene i "NRK Tegnspråk". Ja, det er en egen kanal og ja; jeg beklager.

Apropos musikk: Aldri mer skal jeg bruke de medfølgende øreproppene til en MP3-spiller, med mindre det er absolutt nødvendig. Mine nye hodetelefoner bringer en ny dimensjon til min oppfatning av bærbar lyd. Lars – det er meg – liker det.

Av andre ting jeg liker er grøt. Jeg lever fortsatt på grøten jeg kjøpte for 15 norske kroner på Rema 1000. Regner med å få spist den opp i løpet av morgendagen (eller i kveld), men "best før"-datoen er ikke før fredag, så grøtglade meg kan i overskuelig fremtid nyte denne blandingen av ris og melk

"Nei, jøss og fyse og huttetu, nå er det kaldt ja kæinn du tru".

Dag 13 - 13. januar

2009-01-15T01:33:00.002+01:00

Lyd og bilde

Husker du – det er deg – rebusløpet på TV2? En 10 kg tyngre Tom Sterri, fire mer eller mindre kjente deltakere og to elektriske biler. Fantastisk program, men rebuser er sjeldent artig når man sitter fast.

Apropos TV2: Jeg har gått til anskaffelse av RiksTV da jeg, før jul, til min store forskrekkelse oppdaget av selv Statskanalens TV-bilder var kornete. Kristen Gislefoss i snøstorm er ikke å foretrekke. Elkjøp er heller ikke å foretrekke, spesielt ikke når du får kjøpt RiksTV til halve prisen på Rema 1000. Jeg sverger for meg selv at jeg aldri skal handle varer på Elkjøp jeg ikke er 100% sikker på jeg trygt kan kjøpe nettopp der. Går heller på Rema og plukker med meg det jeg trenger sammen med melk og smør.

Apropos snøstorm: Når det blåser ute gjelder det å ha godt nok lydutstyr til MP3-spilleren, slik at ikke Singin' in the Rain Blowing in the Wind. Derfor har Lars – det er meg – gått til anskaffelse av et par Denon AH-D301 hodetelefoner, slik at jeg hører Gislefoss bedre samtidig som jeg stenger snøstormen ute.

Hodetelefoner. Bringer folk sammen. Hi-Fi kluben har sannelig gjort mye rett ved å ansette en forhenværende Fauske-væring. Og, sannelig min hatt har han ikke også bodd i Vollgata. Hadde nesten fortjent litt rabatt for såpass sjeldne hendelser.

D e d som e mett Fauske.

Dag 12 - 12. januar

2009-01-13T02:50:00.000+01:00

På'an igjen

Jan Eggum har aldri falt meg naturlig å høre på, men når jeg nå skal investere i litt grommere, bærbar, lyd, kan det vel være aktuelt – overhodet ikke. Men, han har i det minste rett i det han sier. Og, er egentlig den unge kvinnen han stadig er avbildet i lag med hans datter eller hans kone?

Apropos Eggum; egg er sannelig godt. Fortalte jeg om den fantastiske pizzaen til Kristine og meg? Vel; omeletten til Kristine er like velsmakende. Hun påstår vi lager den i lag, men alt jeg egentlig står for er eggknekkingen. Jeg savner omeletten, men mest den som lager den.

Min bror synes foreldre er en pest og en plage. For meg er de en evig og urokkelig støtte. Det betyr mye når Lars – det er meg – til daglig står ansikt til ansikt med irriterte integraler, gale grenseverdier og ville vektorer. For, nå er det på'an igjen, med timeplan som er verre enn noen gang, det vil si, forrige semester. Jeg gleder meg til påskeferien.

Det er utrolig hvor fort lånet havner tilbake til staten igjen. I tillegg til 1800 kroner i busskort, hadde smøret mugnet over ferien, men så fikk jeg 1 kilogram Fjordland grøt til 15 kroner på Rema, så alt i alt er jeg "hæppi". Når jeg i tillegg skal investere i grommere, bærbar, lyd, er saken tomatsuppe uten makaroni.

På'an er greit. 12. januar er forbi. 12 – tolv – dager av totusenogni – 2009 – er unnagjort. Fantastisk.

La oss bare folkene bak legatordningen i Fauske tar til vett. Ungdom lider under finanskrisen.

Mmmbap.

Dag 11 - 11. januar

2009-01-13T01:26:00.000+01:00

Tilbake til fremtiden

Ferie tar på. Riktignok tok jeg med meg mindre bagasje – i kilo – nedover til Trondheim enn da jeg dro nordover, men et par ekstra kilo på undertegnede var nok til at dama i skranken på SAS' bag-drop satte "stuggauan" i meg. Hun lot det går for denne gang.

Det er med en smule vemod Lars – det er meg – forlater gamlelandet til fordel for bartelandet. Forbausende få barter å se i Trondheim egentlig, men en får håpe det kommer med blomstring og knopper til våren.

Fremtiden? Hva møter meg der? Integraler og fysiske konstanter, differensiallikninger og vektorrom? Hvem vet? Vi får se om jeg har et bedre svar, og mange færre spørsmål, når bartene begynner å vise seg.

Exphil-resultatet kommer i morgen (i dag – ja, jeg vet jeg henger etter).

Great Scott!

Dag 10 - 10. januar

2009-01-12T01:51:00.001+01:00

De gamle er eldst

...Noe de beviste så ettertrykkelig i en omgang Trivial Pursuit. Ja, når alle fakta skal på bordet ledet Kristine og jeg stort, og Kristine briljerte med inngående kunnskap om Afrikanske ledere; spesielt utmerket hun seg med tanke på Tanzania. Men, så kom glimtet i øyet til pappa; mamma viftet med håret som i en Vella-reklame, og før vi kunne si "Baywatch", var vi overmannet. Vel er stafett stafett, men det spørs om ikke rutinen spilte en vel stor rolle denne gangen.

Forøvrig var store deler av kvelden dedikert til passiv hyllest av Norges mange fantastiske idrettsutøvere. Det var tider da Thomas, Bjørn og Bente knuste Smirre, Yelena og resten av kompaniet i skisporet. Da Lasse og Espen hoppet lengst, mens "Goldi" spøkte på TV og Jens viste fingeren til folket. Da Bjarte tok alt som kunne tas, og Kjetil André og Lasse var bakkenes supermenn. Så mange store øyeblikk skapt av så få mennesker. Jeg tillater meg å, om ikke sitere, så i alle fall si som avdøde Kjell Kristian Rike: "Jeg er så stolt av å være nordmann sammen med den mannen."

Men sannelig er det ikke tider nå også. Jacobsen flyr langt i Kulm, men grgor flyr enda lengre. Endelig er Hannawald satt på plass.

Moralen får vel være at Norge er best når det gjelder vintersport.

"Tenk i Ramsau der så vi fru Skari,

gå på ski no' så ganske innmari.

Hadde drakta vært rø',

tror jeg pinadø,

at hun var en slags Ferrari"

- Mvh Barna i Bakkebygrenda

Dag 9 - 9. januar

2009-01-12T01:50:00.000+01:00

En helt vanlig dag

Dette begrepet er vel et av de mest brukte når en skal beskrive hvordan ens dag har forløpet seg; "Joda, det har vært en helt vanlig dag i dag". Men, er noen dager virkelig normale?

Pizza – en italiensk rett som Kristine og jeg drar til nye høyder. Har aldri smakt en bedre pizza enn den vi lagde i dag, kanskje sett bort i fra et par vi selv fremstilte og knadde med våre egne hender i det herrens år 2008.

Kort er godt, hvilket flere parter godt kunne tatt til seg, både i det hellige land og i det ikke fullt så hellige Oslo. Fanatisme og idioti går hånd i hånd, beskyldninger hagler verre enn den dagen jeg og Kim måtte søke tilflukt under et stort tre fordi haglbygene brakte med hagl som var på størrelse med golfballer, og folk forsvarer sitt synspunkt med nebb og klør. Alle som uttaler seg offentlig er hyklere. "Mitt lille land", synger både Kurt Nilsen og Ole Paus.

Fantastisk fredag er vel det man kan kalle denne dagen. Og selv om jeg var oppe tidlig, mens Kristine helst liker å sove, er ikke det ensbetydende med at jeg fikk morgenen med meg. Utpå dagen kom vi i alle fall til Fauske – hjem kjære hjem. Huset med de rare i; pappa, mamma, Pål Magnus og bestemor i det ikke fult så rare nabohuset. En betydelig faktor til fantastisk-fredag-begrepet mitt.

Sov godt.

Dag 8 - 8. januar

2009-01-09T02:10:00.003+01:00

Sleep(less) in Seattle, idioti og hykleri.

Jeg sover. Mye. Alt, alt for mye i følge kjæresten min, Kristine. Men, hun sover litt hun også. Kunne godt tenkt meg å dra til Seattle. Greys Anatomy, vet dere.

Idioti? Hva er det egentlig. Folk går i fakkeltog for å støtte ofrene i krigen i midtøsten, mens de i neste øyeblikk setter et prakteksempel med selv å "bombe" Oslos gater. I tillegg kaller man Siv Jensen hykler. Jeg går heller på MacDonalds.

Den som sover synder ikke. Den som sover, er ikke offer for idioti. Den som sover er ingen hykler.

I det hele tatt er det mange grunner til at jeg elsker å sove.

Tenk å våkne opp i 1973. Hva hadde jeg gjort da? Blitt Bill Gates' nære venn, kanskje. Overvært rettssaken i forbindelse med Watergate?Vært tilstede under fødselen av den mest kjente nordmann; Ole Gunnar solskjær, eller vært der da Pink Floyd lanserte Dark Side of the Moon?

Historie er fantastisk, både foran og bak månen.

"We are just two lost souls swimming in a fish bowl, year after year"

Hvor var du da Brå brakk staven?

Dag 7 - 7. januar

2009-01-09T01:39:00.001+01:00

Huck Finn

Hva om jeg bodde langs breddene ved Mississippi? Skjønt, Lars – det er meg – vil jo gjerne dra til USA, men ikke har jeg 6000 dollar på konto, og om jeg hadde det, hadde jeg ikke solgt dem for 1 dollar, slik som Huck Finn gjorde.

Hvorfor lar vi oss engasjere av tilsynelatende trivielle ting? Kristine ser "One Tree Hill", og har de siste dagene fått meg med på leken. Tok meg selv i å brøle til en av de mange antagonistene i serien i dag. Mississippi frister.

Når man er 19, kan man også være 80, til tross for at man er venstrehendt, noe jeg ikke er.
Kristine har Nintendo Wii, og Wii Sports gir muligheter. Selv er jeg 36 år, fra 35 i desember 2008. 2009 kommer tilsynelatende til å bli det året jeg blir eldre. La oss håpe jeg ikke eldes for fort.

Den som er ung i sinn, kan godt være gammel.

Dere vet hva de sier om menn med store føtter? De har store sko.

Dag 6 - 6. januar

2009-01-07T13:08:00.000+01:00

Monopol

Nå vet jeg hvordan det føles å være eiendomskonge. Når min eneste konkurrent skylder meg den nette sum av 49,5 millioner kroner er jeg overlegen på toppen. Manglet Rognan, dog, men litt svinn må tillates. Nå skal det sies at monopolpengene ikke gikk meg til hodet, og Lars – det er meg – unngikk å ta en "Ernst Baasland".

"Ikke alle kan kalle seg det samme som oss – kirken"

Susan, Bree, Lynette, Gabrielle (Gabi), Edie og Catherine har igjen gjort inntog i min hverdag, og hvilket gledelig gjensyn det er, både for meg og statsminister Stoltenberg. Ja, han betrodde Grosvold sine mørkeste hemmeligheter, og ryktene går om at Martin Kolberg nå arrangerer "Frustrerte Fruer"-kveld hver eneste tirsdag, og finansministeren er ikke invitert. Hun ser heller repriser av "Norge Rundt" i stabburet til Åslaug Haga.

Jeg henger litt etter, både med dagene og notene. Guitar Hero krever mer av meg enn hva jeg krever av det. Slapp har man også opplevd å være.

Sign: Herr By Før Floppersen

Dag 5 - 5. januar

2009-01-06T20:43:00.002+01:00

Australia

Landet der nede er festet på film, og både Nicole og Hugh gjør sitt til at jeg mer enn gjerne vil ta turen down under. Kong Georg og den lille gutten gjør også utmerkede prestasjoner, men Lars – det er meg – går nok ikke walkabout.

Været i Bodø er ikke som det er i Australia, men med varierende lengde, og innslag, på og av regntiden, føler jeg likevel, denne femte dagen i 2009, at jeg er mann nok for Nordvestterritoriet der nede.

Apropos Lars; min navnebror er en god trommis, liksom jeg er det – i Guitar Hero. Rock on!

Smell you later.

Dag 4 - 4. januar

2009-01-04T23:59:00.001+01:00

Blåvær

Like sikkert som det går mot vår, er det at januar må unnagjøres først. Like sikkert som at januar må unnagjøres før det blir vår, er at det ofte er kaldt i januar – dette året intet unntak. Men, selv om kulden slår i mot deg som kulden du opplever når du spiser for mye is, for fort, så er været, stemningen og knirkingen i snøen utrolig vakkert. Blåvær i januar.

Like sikkert som at blåvær i januar er vakkert, er at kjæresten min er fantastisk. Nå, som studiene nærmer seg med faretruende skritt, liksom Langemann sniker seg innpå beboerne i Kjuttavika, trekker Kristine mot Bodø. Hun stopper imidlertid hos meg og kysser meg, og det mine venner, er vakrere og mer spesielt enn blåvær i januar. Jeg kommer etter i morgen, dag 5 – fem.

"Yes-man" går på kino for tiden. Hva om vi alle sa litt mer "ja" i stedet for "nei". Mange ganger kan et nei forsvares, men desto flere ganger kan et "ja" verdsettes.

Kristine, du er en fantastisk flott person<3

Blåvær, dere. Blåvær.

Dag 3 - 3. januar

2009-01-04T12:53:00.002+01:00

Finanskrisen

500 raske vunnet i poker, og Lars har balanse i budsjettet. Ikke akkurat nok til å kjøpe nye jagerfly, men hvem trenger vel det?

Det er litt merkelig hvordan alle som har noe de skulle ha sagt i dette landet går ut og sier at alle vi andre må oppføre oss som normalt, og ikke handle verken mer eller mindre. Presset om å oppføre seg normalt er etterhvert blitt så stort, at jeg skjønner det godt om noen bukker under og skeier ut med et hekto ekstra smågodt til lørdagskosen. Kristin Halvorsen; du burde også vurdere litt ekstra godterier, men det går kanskje i mot de tradisjonsrike SV-prinsippene?

La oss inderlig håpe at fotballaget Sogndal opparbeider seg en god økonomi gjennom dette året, gjennom å vinne den kommende serien i fotball. "Stao no pao", er alt jeg har å si.

Penger er mer til bekymring for dem regjeringen definerer som "normale", enn for fattig og for rik, som Vidar Sandbeck sier. Kanskje skulle man hørt litt mer på Vidar Sandbeck?

All you need is love.

Dag 2 – 2. januar

2009-01-03T15:31:00.002+01:00

Sjekker status quo

Joda, jeg føler fortsatt jeg har grepet i Trivial Pursuit. Både Arne og Simon blir slått, inntil flere ganger, men varierende margin. Må si meg fornøyd med starten på allmennkunnskapsåret 2009. I tillegg gikk børsen opp noe sånt som 2,4 prosentpoeng, og det gleder et børsinteressert hjerte.

Litt svinn blir det uansett, og boligprisene forventes å falle med 10 % dette året. Byggefirmaene klandrer bankene, men bankene legger skylden på pengene. Jeg tror både ansatte i byggebransjen og bankansatte spiller for lite Monopol. I stedet for konfekteskte til de ansatte neste jul, kan jo nevnte brettspill være en innbringende og samfunnsnyttig idé?

Homofile får lov å gifte seg, men må vente til kirkens liturgi er kontrollert og omgjort før de får skride inn i kirkerommet og føres opp til alters. Yngvar og Anders ble første par ut. Lesbiske kan få prøverørsbefruktning, men Rikshospitalet er ikke klare enda – klare for de lesbiske altså.

Romøren og Ljøkelsøy sendt hjem fra hoppuka. Ljøkelsøy er positiv, Romøren negativ. Snakker om holdning fra mannen som har hoppet lengst i verden, men som nå turnerer Tyskland og Østerrike med sensasjonelt korte hopp. Konjonkoski er ikke fornøyd, ei heller jeg.

Status quo 2009.

Dag 1: 1. januar

2009-01-02T02:30:00.000+01:00

Håpet i det fjerne starter i dag.

Statsministeren har nettopp holdt sin nyttårstale, og snakket gjennomgående om håp for fremtiden. Vi kan trenge det. Snarest. I hoppukesammenheng.

2009 fortsetter der 2008 sluttet, bare verre. Midtøstenkrisen forverrer seg, Russland agerer som gasskonge og Obama ble observert på treningssenter på Hawaii – det siste vi trenger er en amerikansk president som enda ikke er i form. Shape up, Barack! Bare 3 uker igjen nå.

Utfordringer har verden sett mange av, men nå som 2009 nettopp har tatt til, ser vi kanskje våre begrensninger. Den såkalte "klimakrisen" (der "klimakrisen" overhodet ikke er noe godt ord for utslipps- og oppvarmingsproblemet verden står ovenfor) utgjør sammen med finanskrisen og humanitære kriser i fleng en trussel mot statsminister Stoltenbergs fremtidstro. La oss inderlig håpe de norske utøverne presterer i VM på Ski i Tsjekkia i februar.

Tenk, nå skriver jeg ikke mer, men er så heldig at jeg kan si: "Jeg fortsetter i morgen – dag 2 av 2009, og har etter i morgen hele 363 dager igjen. Eller er det 364? Er det skuddår i år?"

Tenk deg det da; dag 2. Herlig.

Godt nytt år.

Forord før det braker løs

2009-01-02T02:27:00.000+01:00

Nyttårsaften – siste sjanse.

Den siste dagen i år 2008 går mot en ende – heldigvis venter det noe på den andre siden; et nytt år og - hvor klisjébefengt det enn måtte være – nye muligheter. Wien-filharmonien gir 2009 en harmonisk start, før det bærer utfor i Garmisch-Partenkirchen der Arne Scheie ønsker hele Norge godt nytt år før det tradisjonsrike nyttårshopprennet tar til. La oss inderlig håpe det norske hopplandslaget tar til seg klisjeene; vi trenger dem sårt.

Denne dagen er siste sjanse til å tyne mer ut av 2008. Vel, så har butikkene, bankene det meste av foretak ellers stengt for i aften – klokken er 21.14 mens jeg skriver – men det hinder en ikke i å ta ut det siste lille av 2008-overskuddet og foreta seg noe, om en skulle føle behovet for det. Det er ikke over før den fete damen synger, og stafett er stafett også i 2009. Fortvil ikke om nyttårsapokalypsen innhenter deg før den høye C – finanskrisen fortsetter også i 2009, og som vi alle vet vil vi, så lenge det er krise, oppføre oss normalt, som finansministeren anbefaler.

Vi går et nytt år i vente. 2009 venter oss. Se hva som skjer!